Ofte stilte spørsmål om prostatakreft (cancer prostatae)

Her er en del spørsmål og svar som omhandler prostata, samt utredning, diagnose og behandling av prostatakreft. Detaljert informasjon vil du etter hvert finne i Progether (etter innlogging).

Prostata er en kjertel som ligger mellom urinblæren og penis. Baksiden av prostata ligger mot endetarmen (rektum). Prostata kalles også blærehalskjertel, men prostata er betegnelsen som brukes mest.

Prostata vokser med alderen. Siden urinrøret går gjennom prostata, kan man derfor få problemer med å tisse når man blir eldre.

Hovedfunksjonen til prostata er å lage deler av sædvæsken som sæden transporteres i ved orgasme (prostatasekret), og er dermed viktig for menns befruktningsevne (evne til å få barn).

Omtrent 30% av sædvæsken (ejakulatet) består av prostatasekret, mens resten kommer fra sædblæren (vesicula seminalis). Prostatasekretet har betydning for mannens sædavgang og for mannens fruktbarhet. Sædceller som kommer sammen med prostatasekretet er mer konkurransedyktige ved at de har større bevegelighet og overlevelse, enn sædceller som kommer med sædblæresekretet.

PSA som står for prostataspesifikt antigen, er et enzym som lages i prostata nettopp med tanke på å holde sædvæsken flytende og bevegelig. PSA lekker ut i blodet i små mengder og kan derfor påvises med en enkel blodprøve. En PSA-test brukes derfor både til utredning og oppfølging ved prostatakreft.

Mer om PSA i egne punkt.

Stikkord: prostata, blærehalskjertel, prostatakreft, PSA-test, PSA, sædvæske, sædblæresekretet, sædceller, spermier, prostatasekret

Antall nye tilfeller av prostatakreft i Norge hvert år

Prostatakreft er den vanligste kreftsykdommen i Norge og rammer kun menn. I Norge diagnostiseres det årlig rundt 5000 nye tilfeller av prostatakreft, og det på tross av at det ikke fins noe offisielt screeningprogram.

Hva er prostatakreft?

Prostatakreft oppstår gjennom ondartede (maligne) forandringer og unormal cellevekst som gir utvikling av svulster (tumorer) i og utenfor prostata. Det fins ingen eksakt årsak til prostatakreft, men det forskes mye på diagnostikk, blant annet gjennom genforskning.

Risikogrupper

Feil i ett gen kan gi kreft. Slike genmutasjoner i arvestoffet (DNA) kan være medfødte (arvelige).

Økt risiko for prostatakreft (og mulig sykdomsdebut i ung alder) for menn med:

  • Påvist BRCA 2 genfeil (Brystkreftgen 2).
  • Stor familiær opphopning av brystkreft og/eller eggstokkreft.
  • To nære førstegradsslektninger (far, bror, sønn) med prostatakreft under 60 år.
  • Tre nære familiemedlemmer uavhengig av alder med prostatakreft.
  • (Flere andre genvarianter og gentester er på forskningsstadiet)

Disse vil få oppfølging av helsevesenet og årlige PSA-kontroller helt fra 40-års alder (ved BRCA 2). Skandinaviske og afro-amerikanske menn har høyere forekomst av prostatakreft enn andre.

Men det er ikke bare genene som avgjør om man har større risiko for å bli kreftsyk. Også miljøfaktorer og fysiologiske faktorer spiller en viktig rolle, som f.eks., trening, kosthold og levesett. Aldersrelaterte faktorer spiller også inn: Høy alder er den mest utløsende faktoren for prostatakreft.

Vestlig livsførsel med mye rødt kjøtt og lite grønnsaker, lite mosjon, høyt alkoholkonsum, røyking m.m. kobles til flere krefttyper og andre livsstilssykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og hjertesykdom.

Stikkord: Risikogrupper prostatakreft, livsstilssykdom, røyking, usunn livsstil, overvekt, BRCA 2, genmutasjon, Brystkreftgen 2, gentest, dna, familiær opphopning, arv, miljø, arvelig kreft, familiær kreft, gentest, genetisk diagnostikk, cancer prostatae

Prostatakreft har ingen symptomer i tidlig fase

Prostatakreft i tidlig fase – det vil si – prostatakreft som er begrenset til selve prostata - gir sjelden symptomer, noe som gjør denne krefttypen vanskelig å oppdage selv. Siden det ikke fins et offisielt screeningprogram for prostatakreft, er det svært viktig at man selv tar initiativ og tester seg for prostatakreft.

Problemer med å tisse: Vannlatingsproblemer er ofte et aldersbetinget problem for de over 50 år på grunn av at prostata vokser og passasjen til urinrøret blir trangere, og ikke på grunn av prostatakreft. Les mer om godartet forstørret prostata i et separat punkt.

Blod i sæd og urin kan skyldes rift i blodkar langs sædleder eller urinrøret, men også prostatabetennelse (prostatitt), urinveisinfeksjon, nyrestein, nyrebekkenbetennelse m.m. Oppsøk lege ved kraftige smerteanfall, feber, eller dersom symptomene ikke går over av seg selv. Ved betennelser kan det være aktuelt med en antibiotikakur. Er det mistanke om kreft, vil legen utrede deg videre.

Smerter i rygg og skjelett kan være tegn på en alvorligere form for prostatakreft, men kan også vise seg å være forårsaket av andre og mer ufarlige ting, som f.eks. prolaps, overbelastning og stress. Bestill en time hos fastlegen og diskuter symptomene dine. Les mer om utredning og diagnostikk av prostatakreft i et annet punkt.

Stikkord: prostatakreft, menns helse, cancer prostatae, Vannlatingsproblemer, blod i urin, blod i sæd, Smerter, prostatitt,

Forventet levealder med prostatakreft er vanskelig å forutsi. Dette avhenger nemlig av mange faktorer, som bl.a.:

  • Prostatakreftens alvorlighetsgrad
  • Alder ved diagnosetidspunkt
  • Allmenntilstand og andre sykdommer
  • Kvalitet på behandling

Forekomst av prostatakreft i Norge i 2017, gruppert etter alder

  • Antall nye tilfeller: 4991 (insidens)
  • Antall som lever med prostatakreft: 49718 (prevalens)
  • Gjennomsnittsalder ved diagnosetidspunkt: 70
  • 30–39 år: 3 tilfeller
  • 40–49 år: 56 tilfeller
  • 50–59 år: 592 tilfeller
  • 60–69 år: 1833 tilfeller
  • 70–79 år: 1841 tilfeller
  • 80 år+: 658 tilfeller

Dødelighet prostatakreft

I en tidlig fase, er prostatakreft en kreftsykdom som responderer godt på behandling. Målt i 5 års overlevelse er prostatakreft en av våre minst dødelige kreftsykdommer, men for menn er likevel dødsfall som følge av prostatakreft den nest hyppigste dødsårsaken.

I 2017 var omtrent halvparten av pasientene 70 år eller yngre på diagnosetidspunktet, mens kun 12% (2016) av mennene døde før de var fylt 70 år, ref. Kreftregisteret. Totalt 934 menn døde av prostatakreft i 2016. Dødsårsaksregisteret for prostatakreft (Ondartet svulst i blærehalskjertel, C61) viser en klar nedgang i dødelighet.

Gjennomsnittlig levetid for menn i Norge i 2017 er ifølge Statistisk sentralbyrå 80,9 år.

Stikkord: Insidensrate, forekomst, dødelighet, mortalitet, prevalens. kreftoverlevelse

Kilder:

Den første undersøkelsen gjøres hos din fastlege, og ved eventuell mistanke om prostatakreft henvises du videre til spesialisthelsetjenesten, eller direkte til sykehus via pakkeforløp for prostatakreft.

Steg 1: Bestill time til fastlege

Er du i en av risikogruppene nevnt ovenfor, bør du ta en samtale med din fastlege om prostatakreft. Gjerne så tidlig som mulig. Andre anbefales å gjøre dette etter fylte 45 år. Det fins ikke et nasjonalt screeningprogram for prostatakreft, så denne legetimen og samtalen må du selv ta initiativ til.

Steg 2: Be om å få ta en PSA-blodprøve hos fastlegen

Man kan ta en blodprøve for å måle PSA hos fastlegen. PSA står for prostataspesifikt antigen, og er et enzym som kun produseres i prostatakjertelen og som kan påvises i blodet. Se egne punkt om PSA (Hva er PSA, og hvilke forhåndsregler du bør ta før en PSA-prøve).

PSA-verdien kan bli kunstig høy etter en fysisk undersøkelse av prostata, derfor må blodprøven tas før prostata undersøkes, eller utsettes i noen dager.

En PSA-prøve bør tas jevnlig dersom man får påvist prostatakreft, årlig dersom man er i en av risikogruppene. Til sammenligning anbefaler screeningprogrammet mot livmorhalskreft kvinner å ta prøve hvert tredje år. Det kan være et fornuftig intervall for friske menn som ønsker prostatakreftsjekk med jevne mellomrom.

Steg 3: Undersøkelse av prostata

Utredning for prostatakreft består primært av en klinisk undersøkelse der fastlegen kjenner etter mistenkelige forandringer i prostatakjertelen med en finger i endetarmen. Dette kalles «rektaleksplorasjon» på fagspråket og forkortes ofte DRE etter den engelske terminologien «Direct Rectal Exam». Mange er engstelige for at dette er vondt og pinlig, men undersøkelsen er overstått på noen få minutter, og uten bedøvelse.

Rektaleksplorasjon blir også rutinemessig gjort ved undersøkelse av mage ved innleggelse på sykehus. Dette gjelder for begge kjønn.

Rektaleksplorasjon av prostata gjøres ved at legen tar på seg undersøkelseshansker, og påfører en eksplorasjonskrem /-gel (et slags glidemiddel) på pekefingeren og rundt endetarmsåpningen. Deretter fører legen forsiktig pekefingeren inn i endetarmen for å kjenne på prostata. For å unngå ubehag er det viktig at du slapper av i lukkemuskelen.

Dersom legen finner noen mistenkelige forandringer i prostata, skal legen henvise deg videre til urolog uavhengig av resultatene fra PSA-prøvene.

Stikkord: psa, rektaleksplorasjon, vevsprøve, prostatabiopsi, mpmri, mr prostata

Fastlegen henviser deg til videre utredning hos urolog dersom:

  • PSA-verdien er over normalverdi på minst 2 PSA-prøver tatt med 3 ukers mellomrom.
  • PSA-verdien stiger mer enn >0,75 ng/ml i løpet av ett år.
  • PSA-verdien stiger på tross av behandling med såkalte «5-alfa-reduktasehemmere» (Finasterid, Proscar, Dutasterid).
  • Legen kjenner forandringer i prostata under rektalundersøkelsen (da henvises du uavhengig av PSA-verdi).

Dersom du har forhøyede PSA-verdier, må fastlegen utelukke at du har urinretensjon (at du ikke får tømt urinblæra) eller betennelsestilstander i prostata eller urinveier. Ved infeksjon må PSA-prøven gjentas etter 1-2 måneder.

Du henvises videre til «Pakkeforløp for prostatakreft» dersom undersøkelsene viser at det er begrunnet mistanke om prostatakreft:

  • Forhøyet PSA
  • Mistenkelige forandringer i prostata
  • Mistanke om spredning til skjelettet eller andre metastaser

Stikkord: Utredning ved mistanke om kreft, videre utredning i spesialisthelsetjenesten, pakkeforløp for prostatakreft, behandlingsstart, forløpstider,

Viktige forhåndsregler FØR du tar en PSA-prøve

Unngå følgende aktiviteter i 2-3 døgn før undersøkelsen:

  • Seksuell aktivitet med orgasme.
  • Fysisk aktivitet som gjør at det «trykker» på prostata, som sykling, ridning, motorsykling, snøscooter, traktor, ATV og lignende.

Hvorfor? Konsentrasjonen av PSA i blodet kan bli vesentlig høyere ved fysisk aktivitet og gi falske forhøyde verdier.

Har du hatt urinveisinfeksjon, kateter eller tatt biopsi, du også vente en stund med å ta PSA-prøve (minimum 3 uker).

Ved forstørret prostata (benign hyperplasi) eller betennelser i prostata (prostatitt), kan PSA-verdiene bli veldig forhøyet. Du bør først ta PSA-prøve etter 6-8 uker.

Har du blitt operert for forstørret prostata ved en såkalt TUR-P operasjon (transuretral reseksjon av prostata)? T-URP fører nemlig til signifikant økning av PSA de første 6 uker, så vent til etter dette med å ta ny PSA-prøve.

NB! Legen bør ta PSA-prøve før han undersøker prostata manuelt, da iherdig palpasjon kan påvirke resultatet falskt positivt.

Se også informasjon fra eksterne kilder:

PSA-blodprøve

En PSA-prøve er en enkel blodprøve som kan indikere prostatakreft eller andre sykdomstilstander i prostata, men den gir ingen sikker diagnose. PSA-prøven kan du enten kan ta hos fastlegen eller som hjemmetest. Vi anbefaler deg å ta PSA-prøven hos legen. Legen plikter å gi deg informasjon om prøven, men du må selv be om å få ta den.

Hva er PSA?

PSA er forkortelse for prostataspesifikt antigen, og er et enzym som kun produseres i prostatakjertelen og som kan påvises i små mengder i blodet. Nivået av PSA i blodet øker ved enkelte sykdomstilstander, deriblant ved godartet prostataforstørrelse (benign prostata hyperplasi), betennelsestilstander i prostata og urinveier, og ved prostatakreft.

Hva er normalverdier for PSA?

PSA måles som regel i nanogram per milliliter (ng/ml). PSA-verdien tolkes i lys av alder, symptomer og funn ved klinisk undersøkelse. (Normal PSA-verdi øker med alderen, se aldersjusterte PSA-verdier nedenfor).

  • Normalverdien for PSA ligger mellom 0 og 4 ng/ml.
  • PSA-verdier mellom 2 og 4 ng/ml = Bør følges opp.
  • Bare 1 av 4 menn med PSA-verdier mellom 4-10 ng/ml får påvist kreft.
  • Det fins ingen øvre verdi, men verdier over 100 betyr gjerne prostatakreft med spredning (metastaser).

Hva kan gi falskt positivt utslag på PSA-prøven?

Forhøyede PSA-verdier kan indikere kreft, men testen kan være falsk positiv på grunn av prostatabetennelse, forstørret prostata, seksuell aktivitet, sykling, forstoppelse eller rektalundersøkelse i tiden før undersøkelsen. Se punktet forhåndsregler. Med alderen øker også PSA-nivået. Ved forhøyet verdi bør du alltid ta en kontrolltest etter 3 uker, eventuelt etter 2-3 måneder dersom du har en infeksjon i prostata eller urinveiene.

Aldersjusterte PSA-verdier

  • 40-49 år: 0-2,5 ng/ml
  • 50-59 år: 0-3,5 ng/ml
  • 60-69 år: 0-4,5 ng/ml
  • 70-79 år: 0-6,5 ng/ml

Avhengig av hvilken behandling du gjennomgår, skal du ta PSA-prøver med jevne mellomrom for å kontrollere for eventuelle tilbakefall eller forverring av sykdommen. De første årene etter behandling kontrolleres du kanskje så hyppig som hver 3-6 måned, deretter sjeldnere. Denne informasjonen vil du få av sykehuset.

Det er viktig at du snakker med legen om forventet PSA-nivå i tiden etter behandling, slik at du vet hva du kan forvente av nivåer i framtiden, og slipper å bekymre deg unødvendig.

I Progether vil du etterhvert få tilpasset informasjon om hvilken oppfølging og behandlingsvalg som er aktuell for din prostatakreft, men her er forkortet og generalisert informasjon om temaet inndelt etter behandlingstype. Kombinasjonsbehandlinger er foreløpig ikke inkludert i oversikten.

Oppfølging og PSA-verdier ved Aktiv overvåkning og kriterier for oppstart av aktiv behandling

Ved Aktiv overvåkning, som betyr at du har en snill type prostatakreft (lavrisiko prostatakreft) som ikke trenger behandling, er taktikken vente og se. I denne perioden må du ta PSA kontroll hver 3. måned i 2 år og deretter PSA kontroll hver 6. måned. Det tas også rebiopsier etter 1, 4 og 7 år. Ved Aktiv overvåkning er referanseverdiene: PSA mindre enn 10 ng/ml, Gleason-score 6, TMN klinisk stadium lik eller under T2b.

Oppfølging og PSA-verdier etter kirurgisk fjerning av prostata (prostatektomi)

Etter operasjon (prostatektomi) bør PSA-verdien være «ikke påvisbar» etter en måned etter inngrepet, dvs. mindre enn 0,02 ng/ml (Den norske Legehåndboka sier etter 3 uker, Cancer Research UK sier 1 måned, American Cancer Society sier et par måneder). Dersom du har påvisbare verdier en stund etter inngrepet, kan dette tyde på at ikke alt prostatavev ble fjernet, og legen vil anbefale ytterlige tester, eventuelt ytterligere behandling. Mange har fortsatt litt målbart PSA i blodet uten at dette betyr at man fortsatt har prostatakreft. Det er viktig at du snakker med legen om dette slik at du ikke bekymrer det unødvendig.

Dersom du får tilbakefall etter operasjon (radikal prostatektomi), kan det hende du får tilbud om:

  • Strålebehandling av prostata
  • Hormonbehandling

Oppfølging og PSA-verdier etter strålebehandling

Ved stråling som førstebehandling, synker PSA-verdiene langsomt, og det kan ta opp mot 2 år for at PSA-verdien når sitt laveste punkt («Nadir»). Av og til gjør også PSA-verdien et hopp («PSA-bounce»), spesielt etter brakyterapi, uten at dette nødvendigvis betyr at prostatakreften er tilbake. Man mistenker tilbakefall dersom man måler PSA-nivå på 2 ng/ml over Nadir eller har økende verdier på 3 PSA-prøver etter hverandre.

Ved eventuelt tilbakefall, eller dersom strålebehandlingen ikke er tilstrekkelig, er det mulig du blir tilbudt:

  • Operasjon for å fjerne prostata (radikal prostatektomi)
  • Hormonbehandling
  • Kryoterapi
  • HIFU-behandling (høyintensiv fokusert ultralyd)

Oppfølging og PSA-verdier etter hormonbehandling

Ved hormonbehandling alene, kan PSA-verdiene øke først, for så å stabilisere seg. Dersom PSA-verdiene igjen øker, kan det bety at prostatakreften har blitt resistent mot hormonbehandlingen.

Hvis hormonbehandling ikke lenger har effekt mot prostatakreft, kan det tenkes at du blir tilbudt behandling med:

  • abiraterone (Zytiga)
  • enzalutamid (Xtandi)
  • eller nyere former for cellegift (kjemoterapi)

Ved avansert prostatakreft og behandling med cellegift (kjemoterapi), hormonterapi eller vaksine (Sipuleucel-T/Provenge), følger man også med PSA-verdiene for å se hvilken behandling eller behandlingskombinasjon som har best effekt.

Gleason har en referanseverdi fra 2-10 og gir en indikasjon på hvor alvorlig kreften din er (10 er mest alvorlig). En Gleason-score består av de to vanligste cellemønstrene i svulsten og graderes fra 1-5 (5 er mest alvorlig): primær Gleason og sekundær Gleason. Gleason-score er summen av de to.

Bilde: Prostatakreft Gleason-Grad

Ved en prostatabiopsi tar man vevsprøver fra prostatakjertelen, som viser om det er kreftceller i vevet eller ikke. Det tar normalt cirka en uke å behandle og analysere prøven, og resultatene får du hos din lege eller urolog. Raskere dersom du er innlagt på sykehus.

Vevsprøver tas ved mistanke om prostatakreft: Ved unormal og forhøyet PSA, eller ved mistenkelige forandringer i prostata. En biopsi er gjerne veiledet av ultralyd, CT eller MR-bilder. I Norge anbefales Multiparametrisk MR (mpMR) før man tar biopsi, bl.a. fordi rester av blod fra vevsprøvetaking kan forkludre bildene.

Biopsi av prostata tas vanligvis via endetarmen veiledet av ultralyd, da får man best tilgang til bakre del av prostata. Alternativt kan vevsprøvene også tas i området mellom endetarmen og pungen (transperinealt). Dette gjøres dersom MR-bildene viser mistanke om kreft i fremre del av prostata.

I patologirapporten vil du typisk finne informasjon om hvor stor svulsten er, hvor den ligger, om det er perinevral infiltrasjon, dvs. om svulsten har trengt inn i nærliggende nerver, om det er infiltrasjon i fettvev eller infiltrasjon i sædblærer, og ikke minst Gleason-gradering.

Svulsten graderes ved hjelp av Gleason-score og har en referanseverdi fra 2-10 og gir en indikasjon på hvor alvorlig kreften din er (10 er mest alvorlig). En Gleason-score består av de to vanligste cellemønstrene i svulsten og graderes fra 1-5 (5 er mest alvorlig): primær Gleason og sekundær Gleason. Gleason-score er summen av de to.

Score kan enten registreres som romertall I, II, III, IV (1-4), der 1 er lavgradig prostatakreft og 4 er høygradig ondartet, eller som vanlige tall med eller uten bokstav (som "4", "7b", "I" eller "IV"). Alternativt registreres både primær og sekundær Gleason

  • Primær Gleason - er det mønsteret man ser mest av i vevsprøven (1-5)
  • Sekundær Gleason = er den nest mest dominerende mønsteret (1-5)
  • eventuelt Tertiær Gleason
  • = Gleason-score (2-10, 2-5 brukes ikke lenger)

Du kan også få informasjon om Høygradig PIN (HGPIN) og Atypisk kjertelproliferasjon suspekt på karsinom (ASAP). Du kan ha begge deler i prostata.

  • PIN står for Prostatisk intraepitelial neoplasi (PIN) og HGPIN antas å være forstadiet til prostatakreft.
  • ASAP står for atypisk kjertelproliferasjon og betyr at du har noen unormale celler i prostata, men at det er uklart om det er kreftceller eller ikke og bør utredes nærmere.

Prostatavolum måles i cm med formelen H × B × L × 0.523= Prostata volum i ml. En normal prostata er ca 30 ml stor (som en valnøtt eller kastanje), men størrelsen varierer med alderen.

Aktiv overvåkning er et godt behandlingsalternativ for de med lavrisiko prostatakreft. Det betyr at du følges opp jevnlig av urologisk avdeling (se kontrollintervaller) for å oppdage eventuell utvikling/progresjon av kreften. Hensikten er at du ikke skal behandles for noe som strengt tatt ikke behøver behandling, og du utsetter deg da heller ikke for de typiske senskadene som ofte oppstår etter radikal behandling (inkontinens, impotens osv.)

Inkluderingskriterier for Aktiv overvåkning:

  • PSA-verdi mindre enn eller lik 10 ng/mL på diagnosetidspunkt.
  • Klinisk TMN-klassifisering T1C eller T2.
  • Gleason-score 6 eller mindre.

Kontrollintervaller ved aktiv overvåkning:

  • PSA kontroll hver 3. måned i 2 år og deretter PSA kontroll hver 6. måned.
  • Nye biopsier etter 1, 4 og 7 år.

Kriterier for avslutning av Aktiv overvåkning: En aktiv behandling, f.eks. operasjon, stråling eller fokalterapi startes dersom:

  • PSA doblingstid er mindre enn 3 år
  • Gleason-score ved ny biopsi er lik 7 eller høyere
  • Dersom flere enn 2 biopsier er positive
  • Eller dersom pasienten ikke vil/tør å fortsette med Aktiv overvåkning.

Behandling av prostatakreft

Radikal prostatektomi (kirurgisk fjerning av prostata) og strålebehandling er de mest vanlige behandlingstilbudene for lokal (organlokalisert) prostatakreft. Radikal prostatektomi gjøres i dag som regel via robotkirugi og laparoskopi (kikkhullsoperasjon).

Type behandling avhenger av faktorer som:

  • Prostatakreftens alvorlighetsgrad, med eller uten spredning (PSA, Gleason score og TNM-stadium)
  • Alder ved diagnosetidspunkt
  • Allmenntilstand og andre sykdommer

Kort om hvilke behandlingstilbud som fins for prostatakreft:

  • Aktiv overvåkning ved lavrisiko prostatakreft - Vente og se om behandling blir nødvendig. Hensikten er at du ikke skal behandles for noe som strengt tatt ikke behøver behandling, og du utsetter deg da heller ikke for de typiske senskadene som ofte oppstår etter radikal behandling (inkontinens, impotens osv.)
  • Kirurgisk fjerning av prostata (radikal prostatektomi): Ved Prostataektomi fjernes hele prostata og hele eller deler av sædblærene. Dette anses som et helbredende inngrep. Så langt det er mulig forsøker man en nervebesparende operasjonsteknikk for å bevare ereksjonsevnen. Den vanligste metoden er nå robotassistert laparoskopisk prostataektomi (RARP/RALP), også kalt robotkirurgi. Dette er en kikkhullsoperasjon der kirurgen bruker en operasjonsrobot (ofte en Da-Vinci robot) som både gir bedre bevegelighet, dybdesyn og forstørrelse. Fordel med kikkhullskirurgi, om den er robotassistert eller ikke, er at den er mindre belastende, mindre smertefull og at man kan reise hjem raskt etter inngrepet.
  • Strålebehandling av prostata: Strålebehandling brukes alene eller i kombinasjon med annen behandling. Stråling gjør at kreftceller enten dør, eller slutter å dele seg. Det fins ulike typer av strålebehandling som gis ved prostatakreft; 3DCRT, IMRT/VMAT og stereotaksi, strålekniv, intraoperativ strålebehandling, brakyterapi, partikkelterapi, tomoterapi m.m. Strålebehandling brukes også ved spredning (metastaser), ved gynekomasti (økning av brystkjertelvevet hos menn) etter hormonbehandling, til smertelindring og livsforlengende (palliativ) behandling. Ved stråling av prostata bestråles av og til også regionale lymfeknuter.
  • Hormonbehandling gis ofte i kombinasjon med stråleterapi. Kjemisk kastrasjon med LHRH-analoger og/eller antiandrogen behandling som blokkerer for testosteron.
  • Kjemoterapi (Cellegift) med Docetaxel gis ved hormonrefraktær, metastaserende sykdom.
  • Immunterapi og vaksine
  • Kombinasjonsbehandlinger
  • Utprøvende behandlinger (HIFU, Protonterapi, Kryoterapi)
  • Symptomrettet behandling (Watchful waiting) for å gi en best mulig symptomlindring brukes når man har kort forventet levetid, ikke ønsker videre behandling, eller når all behandling er forsøkt, men ikke lenger kan kurere kreften, f.eks. ved lokalavansert, metastaserende prostatakreft, eller kastrasjonsresistent sykdom (CRPC).
  • m.fl.

Detaljert oversikt over behandlingstilbud fins i Progether.

Kilder: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft

En lang rekke smerter og funksjonsendringer kan forekomme etter kreftbehandling. Ved prostata fins det mange muskler og nerver som er viktig både for vannlating, tarmfunksjon og seksuell funksjon. Eventuelle senskader avhenger av hvor alvorlig prostatakreften din er og hvordan den behandles, og det er ofte ikke mulig å vite hvor store bivirkninger man får etter kreftbehandling.

De vanligste problemene etter prostatakreftbehandling er urinlekkasje og ereksjonsproblemer.

Forskjell på bivirkninger og senskader

Senskader kan oppstå som følge av sykdommen eller av behandlingen du får. Mens bivirkninger påvirker deg under behandling, kan senskader prege deg i mange år etter endt behandling.

Ufrivillig urinlekkasje og avføringslekkasje

Urininkontinens – eller ufrivillig urinlekkasje – er svært vanlig for de fleste som har fjernet prostata. Stressinkontinens er det aller vanligste og betyr at man lekker urin for eksempel når man hoster, nyser, hopper eller løper. De fleste får bedre kontroll over vannlatingen etter en periode og har spesielt god nytte av bekkenbunnstrening. Man anbefaler også bekkenbunnstrening før behandling.

Noen kan også få avføringslekkasje (avføringsinkontinens)

Det fins hjelpemidler som innlegg og bleier, medikamenter, eventuelt gjennomgå operasjon for å reparere skade på urinrøret og eventuelt sette inn kunstig lukkemuskel. Noen anbefaler også biofeedback og elektrostimulering.

Man kan få blå resept på inkontinensprodukter dersom problemene har vart over 3 måneder, dvs at du får subsidiert pris og betaler kun opptil egenandelstak 1, som i 2019 er på 2369 kroner.

Se Helfo sin liste over refusjonsberettigete forbruksmateriell ved inkontinens, urinlekkasje og/eller avføringslekkasje per 1.4.2019 (Ekstern lenke)

Stikkord: stressinkontinens, hastverkinkontinens, urinlekkasje, inkontinensproblemer, inkontinensprodukter, avføringslekkasje, avføringsinkontinens

Seksuelle problemer

Behandling av prostatakreft kan gå ut over din seksuelle funksjonsevne. Seksuelle problemer som impotens og erektil dysfunksjon er svært utbredt. Både kirurgi og strålebehandling kan skade nerver og blodkar som er nødvendig for at penis skal fungere normalt. Hormonterapi senker produksjon av kjønnshormoner i kroppen (testosteron) og påvirker også seksualfunksjonen negativt.

Hva er erektil dysfunksjon? Erektil dysfunksjon er manglende evne til å oppnå eller opprettholde en erigert penis tilstrekkelig for tilfredsstillende seksuell aktivitet. Seksuell stimulering er nødvendig for effekt.

Andre bivirkninger og senskader kan også innvirke på evnen og lysten til å ha sex, nemlig mangel på energi, høyere kroppsvekt, dårligere selvbilde, m.m.

Hvor lang tid tar det før jeg kan ha sex etter prostataoperasjon?

Dette avhenger av mange faktorer, bl.a.:

  • Alder ved operasjonstidspunkt
  • Hvordan din seksuelle funksjon var før operasjonen
  • Om nervene som påvirker penis er intakt, eller hvor stor prosentvis andel av nerver som er igjen etter operasjon
  • Rekonvalenstid etter operasjon, noen kommer seg raskere etter andre
  • Høyt blodtrykk
  • Hjertesykdom
  • Diabetes
  • Fedme
  • Røyking
  • Høyt kolesterol

Men: Det fins hjelp for de aller fleste, så tør å be om hjelp. Uroterapeutene og kreftsykepleierne ved sykehusene har all informasjonen du trenger, og du kan også få gode informasjon fra sexologer. Har du en partner, er det fornuftig å inkludere vedkommende i disse samtalene, da dette berører dere begge.

Hjelpemidler ved ereksjonssvikt Middel mot erektil dysfunksjon. Kilde: Statens Legemiddelverk. Med lenker til pris og produktinformasjon hos Statens Legemiddelverk og videre til Felleskatalogen (med forbehold om feil, manglende oppføringer og endringer). Ikke alle midler er refusjonsberettigete via HELFO. Rådfør deg med lege før kjøp/bruk.

Hjelpemidler kommer som tabletter, sprøyter, krem, vakumpumper, m.m.

Medikamenter sortert etter virkestoff:

  • Alprostadil: Bondil stift, Caverject Dual sprøyte, Prostivas, Vitaros krem
  • Sildenafil: Granpidam, Orisild, Sildenafil Actavis, Revatio, Viagra
  • Aviptadil: Invicorp sprøyte
  • Tadalafil: Tadalafil Accord, Tadalafil Sandoz, Adcirca, Cialis
  • Vardenafil: Levitra, Vardenafil Krka

Det fins også ereksjonshjelpemidler i form av ereksjonspumper (vaccumpumpe/penispumpe) bl.a. BOS 2000, Nogleberry, Vacurect, Pos-T-Vac m.fl. Man kan søke NAV om enkelte hjelpemidler.

Stikkord: sex, impotens, seksuell funksjon, testosteron, ereksjonssvikt, bivirkninger, seneffekter, ereksjonspumpe, penispumpe, ereksjonshjelpemidler

Fatigue – Mangel på energi

Trøtthet, slapphet og noen ganger utbrenthet er en kjent bivirkning under og etter kreftbehandling. Dette kjennetegnes ofte ved at søvn ikke gjør at man føler seg uthvilt, samt økt søvnbehov.

Det fins dessverre ingen vidunderkur mot Fatigue. Prøv likevel å oppretthold normal døgnrytme og normale aktiviteter. Hvis du ikke mosjonerer, begynn med rolig aktivitet som turer, og øk gjerne aktivitetsnivå etter hvert som du føler deg bedre. Noen har også god effekt av å komme seg raskt tilbake i jobb eller melde seg inn i supportgrupper som Prostatakreftforeningen eller delta i frivillig arbeid gjennom frivillige organisasjoner.

Smerter

Spredning til skjelettet (skjelettmetastaser) er den vanligste årsaken til smerte hos kreftpasienter og påvirker livskvaliteten i betydelig grad. Smertelindring kan enten gjøres medikamentelt eller via lindrende stråling. Smertelindring kan gjøres medikamentelt med bruk av smertestillende, ved fysikalsk behandling, TENS, akupunktur, avspenning, mindfulness, hypnose, musikkterapi eller som strålebehandnling.

Stikkord: analgetika, smertestillende, akupunktur, TENS, avspenning, mindfulness, oppmerksomhetstrening, yoga, meditasjon

Lymfødemer – Vann i kroppen pga sviktende lymfedrenering

Lymfødem oppstår oftest ved fjerning av lymfeknuter og etter strålebehandling. Hos prostatakreftpasienter fjernes ofte lymfeknuter i bekken eller lyske, men også strålebehandling kan skape arrvev som øker risikoen for å utvikle lymfeødem. Lymfeødem betyr økt vannansamling i vev og kroppens hulrom.

Ødem kan ofte behandles hos fysioterapeut med lymfedrenasje, massasje, kompresjon, bandasjering, men behandles også med medikamenter.

Psykiske problemer

Kreft kan gi en psykisk knekk. Men fortvil ikke. Det fins hjelp å få. Stikkord: kognitiv terapi, samtaleterapi, sexualterapi, bevegelse, mosjon, atferdsterapi

Hvor kan jeg søke råd?

Rådfør deg gjerne med legen eller lokale pasientorganisasjoner med likemannstilbud, f.eks. Prostatakreftforeningen

Listen over bivirkninger og senskader er ikke komplett. Send oss gjerne tilbakemelding om det er noe du ønsker å tilføre.

Prostata er som regel på størrelse med en kastanje eller valnøtt hos yngre menn, men størrelsen avhenger også av kroppsmasse. Det er helt normalt at prostata vokser med alderen.

Prostata vokser med alderen, noe som er helt normalt, men hos noen skaper dette problemer. På fagspråket kalles forstørret prostata for benign prostatahyperplasi (BPH) og er en godartet tilstand.

Vannlatingsbesvær hos menn – Hvorfor?

En forstørret prostata skaper ofte problemer med å tisse (vannlatingsproblemer), siden urinrøret går gjennom prostata. Treg vannlating og vannlatingssymptomer fra blære og urinrør uavhengig av årsak refereres ofte til som LUTS ("lower urinary tract symptoms").

Behandlingen av prostatahyperplasi er vanligvis medikamentell behandling eller kirurgi.

Medikamentell behandling:

  • Alfablokkere: Er prostata moderat forstørret, kan man bruke alfablokkere som virker avslappende på muskulaturen i blærehalsen og i selve prostata. Dette gjør det enklere å tisse.
  • Testosteron-5-alfareduktasehemmer: Er prostata veldig forstørret (prostatavolum større en ca. 40 ml), brukes såkalte «5-alfa-reduktasehemmere», som f.eks. Finasterid og Proscar, eventuelt Dutasterid. Tablettene kan redusere prostatastørrelsen med inntil 30%. NB! Finasterid senker PSA-nivået med ca. 50% etter 6 mnd.

Kirurgi:

Kirurgi utføres også for å lette problemer med vannlating dersom man har en godartet forstørrelse av prostata. Inngrepene som benyttes ved BPH utføres enten endoskopisk gjennom urinrøret, eller gjennom et snitt nede på magen: åpen adenomektomi, Freyer’s metode eller Millin’s metode dersom prostatavolumet er svært stort.

Andre teknikker for behandling av prostatahyperplasi er TURP (transuretral prostatareseksjon), TUMT (mikrobølger) eller HoLEP (Laser).

Man kan få prostatakreft etter en operasjon for prostatahyperplasi. Dette er fordi bare noe av prostatavevet fjernes for å lette symptomene. Disse inngrepene kan også ha betydning for PSA-målingene.

Stikkord: prostatahyperplasi, bph, vannlatingsproblemer, vannlatingssymptomer, Vannlatingsbesvær, alfablokkere, Testosteron-5-alfareduktasehemmer, 5-alfa-reduktasehemmere, Finasterid, Proscar, Dutasterid, LUTS, urin, blære, T-URP, TURP, TUMT, HoLEP

Ja, men det fins alternativer dersom du ønsker å bli far likevel, og det er et tilbud til alle pasienter som skal gjennomgå behandling som helt eller delvis reduserer muligheten for å få barn. Nemlig nedfrysning av sæd og dermed mulighet for assistert befruktning på et senere tidspunkt. Hvis dette er en aktuell problemstilling for deg, anbefaler vi at du prater med behandlende lege FØR behandling starter.

Er du under Aktiv Overvåking («Vente og se») for prostatakreft, kan man fortsatt bli far. Andre alternativ dersom du ønsker å bli far etter prostatakreftbehandling, er adopsjon eller fosterhjem.

Stikkord: kunstig befruktning, inseminasjon, nedfrysning av sæd, lagre sæd, assistert befruktning, adopsjon, fosterhjem, infertil, kryobiologi, biobank

Ja, man kan fint leve uten prostata, men da er man ikke lenger i stand til å lage barn. Man kan også fortsatt få orgasme, men uten synlig sædavgang. Dette kalles «tørr orgasme» eller på fagspråket «Retrograd ejakulasjon». Sæden tømmes i stedet i urinblæren. Noen vil dessverre oppleve seksuelle problemer, urinkontinens og tarmproblemer etter behandling. Det fins hjelpemidler for dette, så snakk med legen dersom dette er noe du opplever.

Vi har benyttet flere kilder i arbeidet med å sette sammen denne oversikten.

Med forbehold om feil.

Fant du ikke svar på spørsmålet ditt, eller har du noen tilføyelser eller rettelser?
Vi setter pris på å høre fra deg! Send epost til hei@progether.com