Tall og fakta om Prostatakreft

Tabell: Forekomst av prostatakreft i Norge i 2017, etter alder

Prostatakreft er den mest vanlige kreftsykdommen blant menn i Norge, og vi har en forholdsvis høy andel menn med prostatakreft i forhold til folketallet. Hvorfor vet man ikke helt.

Når man leser statistikker hører man ord som forekomst, dødelighet og prevalens.

  • Forekomst betyr antall nye tilfeller av kreft hvert år, og i Norge får omlag 5 000 menn prostatakreft hvert år.

  • Dødelighet er hyppigheten av dødsfall i en befolkning, og i Norge dør omlag 1 000 menn av prostatakreft hvert år.

  • Prevalens er tallet på personer som har en viss sykdom, og i Norge er det omlag 50 000 menn som har prostatakreft.

I følge det norske kreftregisteret ble totalt 4991 personer diagnostisert med prostatakreft i 2017. Omtrent halvparten av pasientene var 70 år eller yngre på diagnosetidspunktet, mens kun 12% (2016) av mennene døde før de var fylt 70 år. På verdensbasis ble det registrert 1,3 millioner nye tilfeller av prostatakreft i 2018.

Hva er prostata? Dens anatomi og funksjon

Det er mange som ikke vet hva prostata er. Prostata ligger dypt nede i bekkenet hos mannen og er gjerne på størrelse med en valnøtt eller kastanje. Med alderen vokser den og kan skape problemer med å tisse og at man ofte må på do. I prostata lages noe av væsken som sæden fraktes i, og sædkanalene går gjennom den. Den er derfor viktig for mannens fruktbarhet, men ikke et livsviktig organ. Uten prostata får mannen tørre orgasmer, eller som noen velger å kalle det: "Å skyte med løskrutt".

Fastsettelse av diagnose og stadieinndeling

Tabellen illustrerer stadieinndeling av prostatakreft basert på PSA-verdi, Gleason-score og klinisk stadium (TMN)

Vi bruker å si noe forenklet at prostatakreft er like ulik som vi mennesker. Noen typer krever øyeblikkelig behandling, mens andre kan bero og overvåkes med jevnlige PSA-målinger. Sykdomsutvikling er nøye relatert til PSA, Gleason score og T-stadium. Som regel er det slik at jo høyere verdier du har, desto alvorligere er prostatakreften din. Generelt deles prostatakreft inn i disse risikogruppene: lavrisiko, intermediærrisiko, høyrisiko lokalisert og høyrisiko lokalavansert. Noen har større risiko for å få prostatakreft, særlig menn med afrikansk herkomst, eller de som har høy forekomst av prostatakreft innad i familien.

Prostatakreft - Utredning, behandling og oppfølging

Tegning av urolog og pasient.

I Norge har vi et pakkeforløp for prostatakreft som sikrer deg den behandlingen du trenger, når du trenger det. En utredning begynner alltid med at urologen undersøker prostata gjennom å stikke en finger eller en ultralydsonde inn i endetarmen (TRUS) for å se etter unormaliteter i prostata, samt tar en blodprøve for å måle PSA (prostataspesifikt antigen). Ved mistanke om kreft tas det videre en vevsprøve (biopsi) og bilder av prostata (Multiparametrisk MR, vanlig MR og eventuelt skjelettscintigrafi). Utredningen foregår i tett samarbeid mellom urolog, onkolog, patolog og radiolog med god kompetanse på prostatakreft.

Behandling av prostatakreft

Illustrasjon av en robotassistert prostatakreftoperasjon (radikal prostataektomi) med en DaVinci-robot.

Beslutning om behandling tas alltid i samråd med pasienten. Dette skjer etter at et tverrfaglig team bestående av urolog, onkolog, patolog og radiolog har utredet deg. I Progether får du en oversikt over hvilke behandlingsformer som er aktuelle for akkurat din risikogruppe. Foruten operasjon, fins det mange alternativer, både de mer tradisjonelle, som stråling, hormonbehandling og cellegift, og de mer moderne, som fokalbehandling og immunterapi. Hvilken behandlingsform som tilbys, avhenger av faktorer som alder, almenntilstand og tilleggsykdommer. En behandling som toleres godt hos en pasient, virker kanskje ikke bra nok hos en annen.